Knekker Gud sammen når krisa treffer?

Er virusutbruddet Guds dom eller velsignelse eller står han maktesløs og ser naturen herje med menneskene? Det sirkulerer mye forskjell i sosiale medier for tiden:

Det er mulig å ende opp i alle tre konklusjonene og bildet du har av Gud er noe av det som påvirker din konklusjon aller mest. Gudsbildet følger oftest to spor.

Det første er det religiøse sporet. Dette sporet begynner med oss mennesker. På siden av oss står alle andre folk og bortenfor der står Gud. Fra et religiøst startsted vil mitt forhold til Gud variere. Noen ganger er han fornøyd med meg og andre ganger både oppgitt og lei seg. Mine synder volder han sorg og jeg må ikke bli overrasket hvis det vanker korreks og straff. Mitt forhold til andre folk vil preges av dette. Hvis jeg gjør godt og tjener andre med et helt hjerte vil Gud bli fornøyd. «Du gode og tro tjener», håper jeg han kommer til å si når jeg en dag entrer himmelens porter. Men sikker er jeg jo ikke. Muligens brenner hele mitt livsverk opp på den siste testen og det er ingenting igjen av alt jeg bygget. Dette vil også prege min identitet. Jeg ser Gud som en slags lunefull sjef og blir selv arbeidstaker, sliter og kanskje til og med slave.

Den andre veien er relasjonsveien. Denne veien begynner ikke hos meg, men hos Gud. Han sier: Jeg elsker deg ikke på grunn av korset, jeg døde på korset fordi jeg elsker deg. Når vi sier ja til korsets gaver åpnes nært vennskap med Gud selv. Vi får tre like innfor hans kongetrone. Over sin egen sønn sier Gud: «Dette er min høyt elskede sønn.» Det samme sies over de som sier ja til å bli datter eller sønn av PappaGud. Han er en god Gud som er strålende fornøyd med deg. Ikke fordi du er så prektig og perfekt, for det er de færreste av oss, men fordi PappaGud kun ser Jesus som er i oss.

Du er altså allerede i et farsforhold hvor pappa er uendelig glad i deg, uendelig stolt av deg, strålende fornøyd.

Eller sagt med Bibelens egne ord: «HERREN din Gud er hos deg,
en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd» Sefanja 3, 17

Like før sier Bibelen: «la ikke hendene synke.» Og det er et godt poeng, fordi når vi nå tjener folket så gjør vi det ikke for å oppnå Guds gunst, men for å la enda flere få «smake og se at Herren er god». Da må vi ikke stoppe i å gi stadig flere muligheten til nært vennskap med Gud.

Når vi til slutt ender opp på menneskets plass så er det ikke en arbeidstaker, sliter eller slave vi finner, men en frimodig sønn og datter som har autoritet til å stilne stormen, til å gå på vannet, til å vekke døde opp, bringe de utstøtte tilbake til det gode selskap, drive bort ondskap og negativ påvirkning og å se syke bli friske. Dette siste står det om i Matteus 10,7-8. Når Paulus forstår hvem Gud er og hvem Han er i Gud sier han: «Jeg kan gjøre alt…. gjennom Ham som gjør meg sterk» Fil 4,13. Derfor er en frimodig bønn om at virusutbruddet må stilne innenfor den autoritet vi er gitt, noe vi kan reise oss opp i båten å tale ut.

Kristne kirker i verden idag vandrer ofte enten på den første eller den andre veien. Paulus vandret selv på den første veien frem til han fikk et forvandlet møte med Jesus og dagene som fulgte hjalp han til å se at Gud ikke er en sinna Gud som vil straffe, men en god PappaGud som vil forvandle oss med sin uendelig kjærlighet.

I møte med krisa blir alt så mye mer tydelig for oss. Mye stopper opp og vi vil reagere utfra bl.a Guds bildet vi har. De som sier de ikke har noe bilde av Gud følger ofte den første veien likevel og vil anklage Gud, som de ikke tror finnes, for å ikke ha beskyttet oss o.l.

I møte med krisa er det mulig å gjøre nye valg. Når det vi trodde gav oss beskyttelse og trygghet knirker i fundamentet er det ei god tid for å velge andre og mer solide forankringer. Han sier : For så høyt elsket jeg deg at jeg gav min eneste sønn for at hver en av dere som tror på Meg, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16 i personliggjort versjon)

For så høyt er du elsket og der er porten inn til nært vennskap med en Gud som ikke forlater deg når livet er helt topp, helt røft eller alt der imellom. Velkommen hjem!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: