3. og 5. april 2021 er det dobbelt jubileum for Hans Nielsen Hauge. Her ser du hvorfor:

Det er altså 250 år siden han ble født og 225 siden han fikk et sterkt møte med Gud. Det fortelles at «Han var ute på åkeren og pløyde. Plutselig følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham». Kan minne litt om det møte Paulus fikk med Gud. I begge tilfellene ble ny kurs staket ut og en hel nasjon ble forandret.

Prisen ble høy å betale:

I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Mandal i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglig arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke tillatt, siden konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri.

Historikeren Karsten Alnæs karakteriserer Hans Nielsen Hauge som en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie. Hans kjærlighetsdåp fikk betydning for Norges industrielle utvikling, tett knyttet til en frimodig tro på Jesus. Det fortelles fra ulike steder i Norge at nabobygder fikk helt forskjell vei videre da den ene ble besøkt av Hauge og den andre ikke.

Det er verdt å merke seg at de med makt i stor grad stod Hauge imot. Det har skjedd både før og etter at noen som er bærer av Guds kall ikke blir tatt vel imot av kirkas maktelite. Som en erfaren prest sa det. Et av de sikreste tegnene på vekkelse er at kirkas lederskap er imot det. Det bør utfordre oss som er veletablerte i den kristne kirke. Er vi klar til å omfavne eller motarbeide når Gud setter nye bevegelser i gang?