Det er alltid krevende når folk man står langt fra på ulike barometer sier noe kontroversielt som også har noe med seg. I iveren etter å harselere med Dureks siste utspill går noen viktige nyanser tapt:
Det er heldigvis utviklet mye sunn teologi og praksis i kirka vår rundt hvordan vi mottar folk med psykiske problemer. På 90-tallet tok flere et rettmessig oppgjør med situasjoner hvor psykisk sykdom ble behandlet som demonbesettelse. Noe av utfordringen var at det liknet. Det ble også en sammenblanding der den syke kjente godt til bibelske tekster om hvordan demonbesettelse fikk uttrykk på Jesu tid.
I et samfunn hvor Gud og djevelen ikke lenger regnes med når f.eks terror skal håndteres, vil man harselere og tale imot en demoniseringen av ondskapen. Man henter ikke prester med erfaring i å skjelne ånder når udåden på Utøya skal etterforskes og undersøkes. Selv ikke når to ulike topp psykiatere havner på hver sin konklusjon om tilregnelighet, er det rom for å se om terroristens handlinger også er drevet frem av en ondskap på innsida som ikke bare er psykisk ustabil. I flere drapssaker har gjerningsmann hørt stemmer som har styrt han. Selv når det er mennesker fra områder i verden hvor ånder er dagligdags, så er ikke en vurdering om demoner på innsiden en aktuell problemstilling.
Selvsagt er det enklere på et vis å kunne vitenskapelig forklare ondskap, f.eks i en rettsak utfra psykiske teorier som er blitt allment akseptert. Men det er stadig oftere at disse kommer til kort i å forklare hva som drev et menneske til en slik grusomhet.
Jeg har sett utfrielse av negative ånder på nært hold. Jeg har fått gått i lære hos kristne på kontinent hvor åndeverden er konkret og reelt. Jeg har sett en person bli satt fri og komme til seg selv. Det siste hu husket var en tur til nabolandet flere uker tidligere hvor hun ble lurt til å åpne opp for negativer ånder. Noe hadde tatt over. Den fred som erstatter en dyp uro er enormt vakkert å bivåne.
Negative ånder fører med seg så mye gørr og i større og mindre grad forandres et menneske. En fredfull person blir f.eks aggressiv, utagerende, oppsøkende til selvødeleggende aktivitet og potensielt ødeleggende av andres trygghet, liv og eiendeler.
I Norge er det langt mellom de som har fått negativer ånder på innsida. Plageånder som sitter på utsida, er noe mer utbredt, men vi holdes nede av større åndskrefter som frykt, materalisme og en individualisme som forveksles med frihet. Hvis negativer ånder har som mål å ødelegge og holde oss borte fra å kjempe for det som er godt, da er disse tre svært effektive til å holde oss nede.
Tilbake til sjamanen. En sjaman bruker teknikker for åndelig behandling som ofte handler om å balansere mørke og lyse ånder. Ironisk nok er det i sånne seanser hvor nordmenn aller mest får negativer ånder på innsida. De påstår at de hjelper, men hjelperne som anvendes er selv ånder. Dette er også slik åndetro i Asia fungerer. Det er utbredt å invitere inn en personlig ånd som skal beskytte mot de andre åndene. Når ingen av åndene er hellige ånder bli man litt etter litt fanget i noe som styrer og kontrollerer. Etterhvert mister heksedoktorene kontrollen og klarer ikke å hjelpe. Ikke sjeldent er siste utvei å sende dem videre til de kristne. Ingen ånd kan stå seg mot Jesu navn og makten han har gitt de som tror på han. Det anerkjenner selv heksedoktorene. Noen ganger kan det gå timer før alt er ute av personen, men utfallet er gitt på forhånd.
Når folk ser kraften i Jesus er det mange som vil vite og lære mer om Han.
Vi er alle enige i at utdrivelse av ånder av barn er noe som krever ekstrem varsomhet. Det er ikke mye trolig at barn har negative ånder i seg, med mindre noen har solgt dem til å være beskyttelse for slekten. Dette i form av at man innber en haug ånder i barnet. Har sett praksis på dette i afrikanske land ned i tre-fireårsalderen. Da blir de som en amulett eller gri gri for hele klanen. Dette er en åndelig voldtekt som er svært alvorlig. Også i noen tilfeller av ung naivitet når man spillet åndespill, så kan man invitere inn ånder. Uvettig besøk i åndetempler på familietur i f.eks Thailand kan i noen få tilfeller også gi besettelse hos barn. Men det er mye mer vanlig at voksne roter seg inn i dette.
Å skulle tenke barns uro og utagerende adferd som tegn på besettelse er i beste fall provoserende. Det er all grunn til å tro at dette er Dureks mål. Han vet at han får oppmerksomhet når han går på barn og når han antyder at folkekongen vår er rasistisk. Sannsynligvis er det nok lettlurte i landet vårt som gir mersalg av amuletter og kurs. All grunn til å svare han igjen og å avsløre businessen i dette.
Men samtidig risikerer vi at åndelig ignorering øker i media og i folket og gjør at man ikke ser forskjell på sunn åndelighet og åndelighet som vil ødelegge. Uten en åndelig kompetanse er det mange situasjoner og plager som ikke kan løses. Uten at Gud og djevelen er en del av forståelseshorisonten er det mye vi ikke kan beskytte oss mot eller forstå hvor kommer fra.
Kjør debatt…..








Leave a Reply