På flere sentrale punkter i teologien snakker man ned Gud. Kan det være for å ikke gjøre noen forlegen?
Siden 2011 har jeg hatt gleden av å ha med meg norskt team til Kambodsja. Her har vi fått fotfølge unge og eldre kristne fra landet. Det går 1-2 dager før den norske delen forventer å se mirakler når de ber. Det er faktisk ofte slik at på dag 3 eller fire så blir man overrasket om ikke helbredelsen inntreffer.
Det er for så vidt velkjent at man lager teologi utfra erfaring eller mangel på erfaring. Men hva hvis vi våget å stå i spennet. Hva om vi lot mangelfull erfaring bli trigget av det som fremstår som dagligsdags tro i Bibelen?
Det blir sikkert tydelig på mange felt av troen, men mest alvorlig er det når alt rundt Guds misjon fisker ute i lite fordi vi nedskriver troens muligheter.
F.eks et liv hvor Gud gir profetisk innsikt, bringer helbredelse, utfrielse fra negativ påvirkning m.m. blir sjeldent undervist om, men når det blir tar vi så mange forbehold at det alt mot og tro renner ut i sanden.
Det er ofte godt ment. Ofte er det av omtanke for dem som ikke erfarer noe. Både den som ber og den som blir bedt for. Man tar svært mange forbehold.
Det var nydelige å se Daniel Koppang, ungdoms leder i Klippen, Sandnes, være en del av årets teamtur. Da han kom hjem fortalte han en fullsatt sal om hva han hadde sett Gud gjøre i Kambodsja. Så inviterte han folk til å bli bedt for.
Han forteller:
Endte med at rundt 140 stk deltes inn i grupper og ba for og med hverandre slik de satt. Ei jente ble fullstendig helbredet for smerter i magen som hadde vart en stor periode av livet (Henne første gang på u-møte og skulle egentlig ikke komme! Delte frimodig fra scenen etterpå). En annen har slitt med dårlig kne hele livet og ble fullstendig helbredet og ble ganske målløs resten av kvelden! Dette er de med størst omfang jeg har fått med meg, men hører rykter om minst 8 slike ting!!
Hva talte du om?
«Jeg talte om det vi hadde sett og opplevd i Kambodsja. Spurte ungdommene mot slutten om vi tror på en Gud som fortsatt helbreder idag, nå og ikke bare i Kambodsja.»
Her er det en nøkkel. Ikke la oss slå oss til ro med mangelfulle erfaringer, men la det at vi ikke ser mer mirakler drive oss inn til Gud og minne han på hvor vanlig mirakler er beskrevet i det nye testamentet.
Skal vi bare feie mangelfulle erfaringer under teppet? Absolutt ikke. Men la det som er sant nå bli utfordret av det Guds ord beskriver som mulig hverdagsliv.
Leave a Reply