Jeg har et rart privilegium å gå sammen med kristne som erfarer spenning og konflikt. Noen ganger undres jeg over hvordan enkelte kristne står opp mot et trosliv som også preget Jesus. Hva slags ånd drives man av da?
Gjengangeren er at deler av en menighet ikke ønsker at det skal bees for syke, gies rom for vitnesbyrd, det profetiske og å hvile i Guds nærvær. Noen ganger står man i mot Guds oppdrag om at alle mennesker trenger frelsen i Jesus eller p bruke nye tid i å tilbe Jesus.
Jeg ser f.eks fra vekkelsene som Gud gav Norge før i tida og den pågående vekkelsen i Kambodsja at disse Jesus praksisene er tett på forklaring på at vekkelsen går dypt og bredt.
Hva er det som skjer når oppegående kristne står imot det Jesus var kjent for?
En historie fra Bibelen gir innsikt:
Lukas 9:52-56
[52] Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. [53] Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. [54] Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» [55] Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»}} [56] Så dro de til en annen landsby.
Kan det være at vi uten helt å tenke oss om løper en annen ånds ærend når vi promoterer det som står i sterk kontrast til det Jesus målbar?
Her er det Johannes og Jakob som taler ut en løsning om å utslette en landsby. Sterkt på tvers av Jesu ord om å elske våre fiender og be for dem som forfølger oss.
I en tid hvor vekkelse igjen ulmer i landet vårt er det viktig å passe på slik at du og jeg ikke taler mot alt som er annerledes, men trekker nær til Gud så vi forstår hva han forstår og ser med hans øyne.
I alle vekkelser har velmenende kristne plassert seg som motstandere og skeptikere av det som viste seg å være sendt fra Gud.
Det ber jeg om å ikke havne i!
Leave a Reply