Svært ofte hører vi at evangeliseringsaksjoner med mange opprakte hender aldri blir noe varig mengde av troende. Det jobber vi beinhardt med å motbevise gjennom en nytenkende misjon:
Konseptet har vi kalt Umiddelbar Huskirke. I det hundrevis har stått foran scenen og bedt frelsesbønn ropes man opp stedvis. Når de hører sin landsby ropt opp går de over til skyggefulle steder hvor stoler står klare i ring. Her står det også trente huskirkeledere klar til å gi de nykristne en smak av disippelliv. Før den første huskirken i deres liv er over, avtales ny samling i deres eget nabolag. Her er det bilder fra siste øvelse på nettopp dette med å samle dem i Huskirke etter landsbynavn:
Leave a Reply