Det er noen branner som er ekstra bra:

Huskirke teamet er på vei opp til aksjonsområdet for å følge opp alle huskirkene som ble startet på aksjonen. På veien svinger de innom familien til Sreyleak. Hun er vårt yngste medlem i staben. Bare hun og søstera tror på Jesus og vi har bedt for familien lenge.

Igjen og igjen har hun velsigna familien og latt dem se at når et barn blir kristen, æres familien enda mer enn før. Respekt for familien er en viktig verdi i Kambodsja og mye av ofringene til åndene kretser rundt dette med å søke beskyttelse gjennom å blidgjøre de døde.

Mange av spørsmålene i møte med kristen tro handler derfor om respekten for de eldre og for familiens lange historie. Erfaringen er at veldig ofte så går ungdommene fra likegyldige til å velsigne og respektere foreldrene når de blir kristne.

Denne respekten har bidratt til at kristen tro ikke oppleves som utlendingers religion, men genuint kambodsjansk. Likedan respekt for kleskoder, musikktradisjoner, moral m.m.

Selv når åndetroen forlates så er respekt viktig. Man trenger å kvitte seg med ofringssteder, alter, åndebånd m.m. Det er ikke mulig å ha et bein i hver leir. Det er Jesus eller ikke-Jesus. Derfor gies folk tid til å bli sikker. Når de da er det, spør man om lov til å brenne åndealterne. Disse ser litt ut som gullforgylte fuglebrett. Er ofte plassert der som postkassa ville stått på en norsk eiendom og/eller innendørs som et husalter. Her ofres mat o.l. til åndene.

Det er en del åndelig makt og kraft i disse alterne og det medfører frihet når man fjerner dem. Trygghet og tilbedelse legges nå i Jesus.

Tilbake til teamet. De svinger innom Sreyleak sin familie. Hun får i gårkveld mulighet til å lede sine foreldre og sin bror til tro på Jesus:

Så er det tid for å rydde huset for åndetro og å tenne verdens vakreste bål: