Det høres ut som samme spørsmål, men det er himmelvid forskjell mellom hva som skjer og hva som foregår:

Både i forståelsen av negative hendelser og når det skjer positive gjennombrudd så er det lett å gå seg vill i det som skjer og miste av syne hva som foregår.

Det gjelder også i møte med steder hvor Gud bryter gjennom, slik som i Asbury nylig og det pågående Guds nærværet på og utfra Vigeland. Det er mange som vil konkludere og mene mye utfra hva som skjer. Man vil kanskje mene noe om musikkformen, men går fullstendig glipp av det Gud gjør gjennom Arthur og teamet hans.

Som Arthur sa til media denne uka: jeg har spilt denne musikken siden jeg var barn. Jeg vet han som niåring sang på gamlehjemmene. «Jeg trodde ikke Gud kunne bruke dette jeg bærer på». Men det kunne Gud! Noe av det som foregår på Vigeland er nettopp at Gud bruker det Gud har i sine hender. Jan Rune på trommer fortalte at han ikke hadde spilt på svært mange år. 16 åringen som synger sangene utenatt, fortalte at inntil for to uker siden hadde ingen andre enn dusjen hørt han synge. Et bedehus som var tett på nedlagt ble så sprengt av folk som ville søke Jesus at man nå har måtte flytte til nabomenigheten Betania.

Jeg mente det, hører jeg Gud si, at jeg kan bruke alt og alle. Det skal få skape tro i oss som bor andre steder. For det betyr at Gud kan bryte inn også i våre sammenhenger. Kallet er ikke til en musikkform, eller til en struktur av annenhver helg. Det er det som skjer. Det som foregår er det vi kan lære av og ta med oss. Mye kan oppsummeres i Guds lengsel om at vi må gi Han rom.

Å gi Gud rom gjør Arthur og teamet på en forbilledlig måte. Jeg har hørt når de ber, jeg vet hva som driver dem. Alt handler om Jesus og at Han skal få plass. Jeg er dypt imponert over måten de forvalter det Gud gjør blant dem.

Og stadig flere tar Gud på ordet og gir han rom. Rom i sitt eget liv, rom i møter og gudstjenester, rom til å skape sult og lengsel, rom til å kvitte seg med synd og alt det som har blitt viktigere enn Gud, rom til å våge veien hjem til PappaGud.

Det må gjerne se forskjellig ut fra sted til sted, men hvordan ser det ut å gi Gud rom i ditt liv, i din familie og i din menighet? Hvordan?

La oss passe oss for å være så opptatt av det som skjer at vi går glipp av det som foregår

(Illustrasjonsbilde fra møte i Ølen april 2023)