Hva hvis vi sa nei til statsstøtte?
Stadig oftere trues det med å ta statsstøtte bort fra kristne menigheter. Hva om vi svarte med å si nei takk?
Regler endres og det skapes betydelige uforutsigbarhet for små og store menigheter. Vi ser flere eksempler på åpne trussel om at hvis man ikke følger idealer og ideologi, så mister man støtte. I Kleppe kommune gjorde man t.o.m alvor av truslene.
Vårt viktigste argument er at vi også betaler skatt og det er bare rett at vi får noe tilbake. Det er et vektig argument, men kanskje skal vi våge en mer radikal tilnærming til situasjonen.
Hva om vi sa nei takk til å motta penger fra staten. Eller hva om vi ikke baserte oss på det vi evnt får, men lot det bli ekstra gaver til misjon i Norge og i verden?
Gi keiseren det som er keiserens, svarte Jesus i forhold til det å betale skatt. Og gi Gud det som er Guds. Kanskje skal vi med glede velsigne samfunnet med vår verdiskaping og skattebetaling og samtidig sørge for at vi virkelig er fri-kirker som ikke blir så avhengig av hvilken type regjering landet har.
Tenker ofte på David og Goliat historien. Kjempen kom ut på sletten og ropte nedsettende ord over landet og dens Gud. Den som våger, kom ut og kjemp med meg. Ingen våget før David tok steinene i slyngen og gikk ut på sletten. Men det var dagevis uti en redselsfull situasjon. Hva hvis hele hæren på dag 1 hadde gjyvt på og lagt kjempen i bakken? Selv Goliat hadde ikke hatt en sjanse. Poenget er at de lot motstanderen definere kamparena og kampmetode.
Er vi i ferd med å gjøre det samme i en tid hvor vi blir låst i å kjempe for slanter og en neve anerkjennelse fra staten.
Hva ville skje om vi ikke lot oss bli avhengige av de skiftende bevilgninger?
Vi må gjerne bruke et år eller to på å få på plass intern givertjeneste, men jeg er ikke i tvil om at vi har nok både til å sørge for slagkraften til våre menigheter og betale skatt og avgifter.
Kjør debatt!
Jeg tror dette er en god ide. Det vil kreve en helt annen innsats for å finansiere driften av menigheter, men samtidig vet vi at det vi investerer penger eller krefter i, betyr mer for oss enn det som vi får gratis. Det vil også gjøre oss mer avhengig av å stole på Guds omsorg for kirken.