Etter besøk i 9 fylker er det spesielt en ting som står ut:

Vi har de siste to ukene reist fra fylke til fylke i sør og øst Kambodsja. 08 begynner treninga og ca 16.30 reiser vi videre til neste fylke. Det lengste strekket var på 8 timer, oftest 2-4 timer. Hver dag kommer ledere inn til treningen.

En av læringene er å hvile. Ikke be, ikke gjør noe, la Gud tale, la Gud gripe inn.

Allerede i første fylke spurte vi om noen hadde blitt berørt, helbredet, fått ny innsikt mens de hvilte? Mange gråt da de fortalte om hvordan Gud hadde berørt dem. Hvis du hadde smerte i kroppen, skjekk om den ble verre, er lik som før, er blitt bedre eller helt borte. Allerede i første fylket begynte vi å ane at noe spesielt skjedde. Vi inviterte de som var blitt helt helbredet om å komme frem og fortelle

Totalt har vi hørt 103 ulike historier om smerten som ikke var mulig å finne igjen. 103!!!

Er det vanlig? Vi blir på en måte vant til det i form av at vi merker troa øker fra dag til dag. Samtidig blir vi aldri vant til det og ihvertfall aldri lei av å feire at Gud gjør det umulige mulig