Plog ble av Stavanger tingrett slått konkurs. Flere momenter er tankevekkende og tildels tvilsomme i dommen, men det får vi eventuelt komme tilbake til i en evnt. anke. Men noe er mye viktigere enn Plog:

Den største tragedien i domstolens avgjørelse er at vi ikke er nærmere en god løsning for de som tynes hardt i håp om at de skal gi opp og forlate Norge. En strategi som forskningsrapporter, som UDI har bestilt, har vist seg å ha lite effekt. Dommen fra Stavanger tingrett fører i tillegg til en enda tøffere situasjon for de ansatte. Nå står de fullstendig på bar bakke og de blir svært sårbare for det svarte arbeidsmarkedet og for menneskehandel. Det er jo tankevekkende at norske myndigheter ikke heller vil gi midlertidig arbeidstillatelse fremfor å pushe folk ut i det kriminelle markedet. Er du familiefar, så må du finne en eller annen måte å forsørge familien på. Norske myndigheter bør ikke kunne lukke øynene lenger for det deres regelverk fører til.

I tillegg legger dommen absolutt ingen press på skattemyndighetene om å gjøre opp for seg. De får lov å fortsette å ta 50% skatt uten å gjennomføre skatteoppgjør. De får lov til å ta inn arbeidsgiveravgift selv om de ansatte har 0 rettigheter i folketrygden.

I klartekst fortsetter den norske stat å tjene penger på de lengeventende, samtidig som de tynes kraftig gjennom meningsløs hverdag, svært begrenset helsehjelp og smårusk av lommepenger for å unngå sult.

Hvor lenge kan den norske stat og våre politikere være bekjent av dette? Hvor lenge kan denne tyningen fortsette?

De siste UDI tallene om antall personer på mottak gir nytt bilde av hvor stor denne gruppa kan være. Det er blitt spekulert i 10-15000. Vi har ment at det er maks 3000. De nye UDI-tallene fra oktober sier at det nå bor 2100 asylsøkere på norske mottak og litt under 40% av disse har et endelig avslag. Det er lite trolig at alle disse ca. 800 er lengeventende. I tillegg bor noen lengeventende utenfor mottak. Det betyr at et sted mellom 500 og 1500 er et mye mer realistisk tall. Det er utrolig lite. Er det virkelig verdt å sette vår humanistiske og kristne arv på spill for så få folk? Det har lenge vært tid for å rydde opp. Nå som få asylsøkere ankommer Norges grenser hadde t.o.m et mer omfattende amnesti vært mulig å få til. Mange land har gjort det med ujevne mellomrom. Et minimum er å gi mulighet til å jobbe og å få tilgang til elementær helsehjelp.